Søk

EXFAC0015

Kategori

Karlssons typologi

Folk er i gang

image

Dette bildet er fra et grupperom i biblioteket. Flott å se at en av gruppene har møttes og snakket om historiebruk!

Advertisements

Vitenskapelig historiebruk

Den vitenskapelige historiebruken stammer fra et behov for å oppdage nye historiske fakta og rekonstruere en fortidig verden som ikke lenger eksisterer. Aktørene er historikere og historielærere, som gjennom vitenskapelige undersøkelser og innsamling av empiri, kan stille relevante spørsmål om hva som skjedde og hva som kunne skjedd. Selv om disse spørsmålene aldri kan besvares med 100% sikkerhet, kan man skape et bilde av hvordan det trolig var og hvordan det kan ha skjedd. Et eksempel på slik historiebruk er arkeologiske utgravninger, og forskningsarbeid knyttet til masteroppgaver eller doktorgrader.

Kommersiell historiebruk

Kommersiell historiebruk benytter seg gjerne av historiske hendelser som vekker følelser hos mottakerne, som skaper reaksjoner, i likhet med den politisk- pedagogiske historiebruken. Bakgrunnen for den kommersielle historiebruken er at historie har fått en stor verdi hos folk flest, og filmer, tidsskrifter o.l. med historiske motiver har blitt mer etterspurte. Den norske filmen «Birkebeinerne» er et godt eksempel på kommersiell historiebruk, hvor selv filmplakaten refererer til det berømte bildet «Birkebeinerne» av Knud Bergslien fra 1869. Nedenfor ser dere Bergsliens maleri til venstre og filmplakaten til høyre.

last nedimages

Historie har også i større og større grad blitt brukt i reklamer. I en Bremykt- reklame lansert for et par år siden, ble for eksempel Olav den Hellige og Stiklestad benyttet. (Den er ganske morsom, og verdt å se ;)).

Politisk- pedagogisk historiebruk

Politisk- pedagogisk historiebruk benyttes av den politiske eliten, intellektuelle og pedagoger, da for å skape en debatt eller illustrere et poeng. Gjerne sammenlignes nåtiden med fortiden helt uproblematisk. Den politiske historiebruken skiller seg fra den vitenskapelige i det at kun likhetene med fortidige mennesker og hendelser trekkes frem, mens ulikhetene holdes utenfor. Vanligvis benyttes historiens grusomste og moralsk avskyelige handlinger. Et eksempel kan hentes fra debatten rundt Russlands annektering av Krim, der Storbritannias David Cameron sammenlignet Vladimir Putin med Adolf Hitler og Russland med Nazi- Tyskland. Denne sammenligningen har blant annet gitt Putin kallenavnet «Putler» på Internett.resize

Det pedagogiske aspektet av denne historiebruken forenkler også forholdet mellom nåtid og fortid. Karlsson beskriver i denne sammenhengen historien som et skafferi, hvor aktøren kan velge og vrake et enormt utvalg kakebiter.Også her legges det mest vekt på likheter, men en god debatt i undervisningen vil diskutere både likheter og ulikheter. Gjerne benyttes deler av historien som i stor grad vil avskrekke eller oppmuntre, altså historiske personer og hendelser som vil vekke en reaksjon, enten reaksjonen er positiv eller negativ.

Ikke- bruk av historie

Ikke- bruk er en spesialform av ideologisk historiebruk. Det gjelder samme aktører, da intellektuelle og den politiske eliten, og hensikten er å rasjonalisere og legitimere elitens maktposisjon. Ikke- bruk er en kategori som kun kan appliseres når eliten bevisst har den holdning at historien skal glemmes eller fortrenges. Forsvinner deler av historien fra folks minne over tid, kan ikke dette karakteriseres som ikke- bruk. Tanken er at samfunnet skal se på samtidens situasjon, eller helst mot en lysende fremtid, og ikke se tilbake på fortiden.

Et eksempel er Katyn- massakren. Etter den kalde krigen var Katyn- massakren et forbudt tema i Polen. Alle kilder som kunne gi informasjon om massakren ble sensurerte av Sovjetunionen, og selv å nevne eller diskutere emnet i offentlighet var risikabelt. Det var først under glasnost- perioden i Sovjetunionen massakren kunne settes på dagsorden, og det polske folket åpent kunne minnes ofrene for massakren.

Det vi kan merke oss med Katyn- massakren, er at både ikke- bruk og ideologisk historiebruk kan appliseres, altså overlapper kategoriene. På samme tid ble de ulike typene historiebruk benyttet i forskjellige perioder. Under andre verdenskrig, når russerne kjempet mot tyskerne, ble hendelsen brukt ideologisk ved å legge skylden på tyskerne. Dette endret seg etter krigen. Undersøkelser gjort få år etter krigen påviste at Sovjetunionen stod bak massakren. Sovjetunionens nye taktikk ble å benekte massakren, og forsøke å presse massakren ut av polakkenes kollektive minne gjennom sensurer, trusler og maktbruk.

Ideologisk historiebruk

Katyn- massakren var blant grusomhetene som fant sted under 2. verdenskrig. I mars 1940 ble flere tusen polske militære og intellektuelle, tatt til fange under den sovjetiske okkupasjonen av Øst- Polen i 1939, henrettet. Massakren er i seg selv en oppsiktsvekkende historisk hendelse, men hvordan massakren ble brukt i ettertid er også svært interessant. Det har i ettertid kommet frem at Sovjetunionen stod bak massakren, men i kjølvannet av massakren la Sovjetunionen skylden på tyskerne. Til gjengjeld pekte tyskerne på russerne. Blant annet laget begge sider propagandafilmer, hvor vitenskapsmenn undersøkte massegravene etter massakren og påviste at det var motstanderen som stod bak. Et eksempel på et slik video er følgende fra 1943: https://www.youtube.com/watch?v=3a2DzeOrcRs.

Bruken av Katyn- massakren er blant annet et eksempel på ideologisk historiebruk. Denne formen for historiebruk benyttes av intellektuelle og politiske eliter, som ved hjelp av historie ønsker å legitimere si maktposisjon. Blant annet skjules eller bagatelliseres enkelte handlinger gjort på vei til makten, hvis disse kunne reflektert negativt på eliten. Dette kommer frem i eksempelet med Katyn- Sovjetunionen la skylden på tyskerne for å legitimere sin posisjon som den okkuperende makten i landet. De ville fremstå som heltene som kunne beskytte polakkene fra de fæle, morderiske tyskerne.

Det kan være vanskelig å skille mellom ideologisk og vitenskapelig bruk av historie, i og med at det er sentralt å både tolke og å skape mening rundt en historisk hendelse eller person. Hovedforskjellen er at vitenskapelig historiebruk baserer seg på «fakta», på empiri og vitenskapelige undersøkelser. Ideologien, derimot, finner gjerne opp fakta og skaper en egen mening. Ser vi på propagandafilmene laget av russerne etter Katyn- massakren, er dette gode eksempler på fabrikkert empiri.

Moralsk historiebruk

Moralsk historiebruk har bakgrunn i at den gjeldende styremakten bevisst skjuler deler av historien som kan skade styremaktens legitimitet, fra befolkningen. På denne måten undertrykkes befolkningens behov for historie, for et kollektivt minne og identitet. Senere oppstår omveltninger i samfunnet, som gjør at historiske spørsmål igjen settes på agendaen. Samfunnet returnerer mer eller mindre til tilstanden som gjaldt før styremaktene brøt inn. Denne formen for historiebruk benyttes av intellektuelle og velutdannede, og stammer fra et behov for å forsoning og rehabilitering.

Et klassisk eksempel på dette er glasnostperioden i Sovjetunionen etter Gorbatsjov tok makten i 1985. Plutselig, etter flere tiår med undertrykkelse, ble arkivene i Sovjetunionen åpnet, og trykkefriheten ble gjeninnført. Deler av historien til østblokklandene tidligere skjult av styremaktene, kom frem i lyset.

I vesten har vi eksempler på at moralsk historiebruk initieres av staten, grunnet et ønske om å leve opp til sin befolknings forventninger. Tar vi Norge som eksempel, har statens behandling av minioritetsgrupper som romanifolket (tatere) og samer i nyere tid kommet frem i lyset.

Eksistensiell historiebruk

Eksistensiell historiebruk kan benyttes av alle, og stammer fra et behov om å minnes eller glemme. I en verden som stadig er i forandring ønsker man å finne en forankring til et bestemt sted, til personer eller grupper, eller til enkelte hendelser. Typiske eksempler er å skrive dagbok eller slektsforskning. Programmet «Hvem tror du at du er» på NRK viser nettopp flere menneskers søken etter sin historie, sin bakgrunn. Eksistensiell historiebruk er altså sterkt knyttet til identitet.

Enhver sosial gruppe har også et kollektivt minne som holder dem samlet, det være seg en gruppe dannet med bakgrunn i geografi, religion, politiske meninger eller lignende. Dette kollektive minnet er spesielt godt utviklet blant grupper som har opplevd sterkt ytre press, for eksempel det jødiske samfunnet etter holocaust. På samme tid kan eksistensiell historiebruk lett spores blant andre grupper, for eksempel ulike nasjoner eller enkelte byer og tettsteder. Jeg kommer fra Narvik, en liten by i Nord- Norge. Her har byens innbyggere et kollektivt minne knyttet til rallarene, som bygget jernbanen, Ofotbanen. Via denne jernbanen hentes malm fra Sverige, og blir skipet ut fra Narviks isfrie havn til store deler av verdenen. Byen ble bygd rundt denne malmtransporten. Hvert år arrangeres Vinterfestuka, hvor man kler seg ut som rallarer, kårer årets «Svarta Bjørn» (en sagnomsust kokke), synger sanger, lærer mer om livet for over 100 år siden og har flere kulturelle innslag. Ethvert barn som har vokst opp i Narvik kjenner legenden om Svarta Bjørn, vet at malmtoget har 52 vogner og har på et punkt forsøkt å telle dem.

Kort om Klas- Göran Karlssons typologi

Karlsson ønsker med sin typologi å vise hvordan historie kan brukes, og faktisk brukes, av ulike aktører i samfunnet. Her må historie forstås som en fortidig person eller hendelse, enten det er fra nær eller fjern fortid. Vi kan skille mellom 7 former for historiebruk, da vitenskapelig, eksistensiell, ideologisk, politisk- pedagogisk, kommersiell, moralsk og ikke- bruk av historie. Det dere spesielt må merke dere, er at kategoriene kan være gjensidig utelukkende, men kan også overlappe hverandre. Eksempelet med Oslo- gjengen og Pelle- gruppen i innlegget om historiebruk er et eksempel på overlapping av to kategorier, der både ikke- bruk og ideologisk historiebruk i ettertid har preget fremstillingen av gruppene.Lysbilde1

I tillegg til å kategorisere typer historiebruk, sier typologien noe om hvem som bruker historien (aktørene), hva motivet deres er (behovet) og hvilke konsekvenser historiebruken kan ha i samfunnet og for det enkelte mennesket og enkelte grupper (funksjon).

Under vil dere finne korte forklaringer på de ulike typene historiebruk, med konkrete eksempler. Dette skal hjelpe dere å få en bedre forståelse for typologien og historiebruk generelt. Husk at dere må finne egne eksempler når dere skriver innlegg, da dette viser at dere faktisk har forstått pensum!

Blogg på WordPress.com.

opp ↑